Modul · Seawalk og cruisehavn
Kva er ein seawalk?
Ein seawalk er ei flytande, samanleggbar cruisekai. Skipet legg ikkje til land, men blir fortøygd i eit bøyeanlegg ute i fjorden, medan ei 200–240 meter lang flytebrygge foldar seg ut frå land og bort til skipssida. Det er denne løysinga som er føreslått ved Skarpen, innanfor Øystese.
Denne sida refererer offentlege plandokument. Ho inneheld ingen eigne målingar, og konklusjonane som blir gjengitt er utgreiarane sine – ikkje portalen sine.
Slik verkar anlegget
Poenget med konstruksjonen er at han ikkje krev ei støypt djupvasskai: inga mudring, inga sprenging, og anlegget kan i prinsippet fjernast att. Prisen for det er at inngrepet blir flytt ut i fjorden, til forankringa på sjøbotnen.
Parkert
Mellom anløp ligg anlegget samanfolda ved land. Konstruksjonen er flyttbar og går an å bruke om att, og kan takast bort igjen – i motsetnad til ei støypt kai.
Skipet fortøyer
Cruiseskipet legg ikkje til land. Det blir fortøygd i eit bøyeanlegg ute i fjorden, der bøyene er forankra med kjetting til lodd og anker på sjøbotnen. Ved Skarpen er sjøbotnen bratt, og skipa skal liggje på 20–100 meters djup.
Brygga foldar seg ut
Flytebrygga foldar seg ut frå land og bort til skipssida ved hjelp av hydrauliske thrustarar på skipssidebrua, driven av dieselmotor og fjernstyrt. Anlegget er bygd for å bevege seg med skipet i fortøyingane – produsenten kallar dette «Soft edge».
Passasjerane går i land
Passasjerane går langs flytebrygga inn til ventande transport på kaia. I Geiranger er kapasiteten oppgitt til over 6 000 passasjerar i timen, og sjølve fortøyinga av flytebrygga tek rundt ti minutt.
Anlegget i tal
Det finst ingen ferdig spesifikasjon for eit anlegg ved Skarpen. Kolonnen til venstre viser derfor Geiranger, som har vore i drift sidan 2013 og har publiserte driftsprosedyrar; kolonnen til høgre viser det som faktisk står i planmaterialet for Skarpen.
| Eigenskap | Geiranger (i drift) | Skarpen (planlagd) |
|---|---|---|
| Lengd på flytebrygge | 236 m | Ikkje oppgitt i tilgjengeleg tekst |
| Breidd | 4,5 m | Ikkje oppgitt |
| Oppbygging | 3 bruer (72 + 72 + 84 m) på 10 bølgjedempande pongtongar | Same konsept, dimensjonar ikkje oppgitt |
| Kapasitet | Over 6 000 passasjerar i timen | Ikkje oppgitt |
| Skipsstorleik i grunnlaget | Illustrert for 300 og 350 m LOA | Om lag 300 m LOA |
| Havdjup ved skipet | 20 og 45 m i figurane i driftsprosedyrane | 20–100 m; 20–80 m der brygga foldar seg ut |
| Fortøying | 3 hovudbøyer og éin sidebøye, dimensjonert for 300 tonn bròtlast | 2 faste bøyer for skipet, 8 forankringspunkt på 20–130 m djup |
| Framdrift | 2 hydrauliske thrustarar, dieseldriven, fjernstyrt | Propelldrift, same prinsipp |
Geiranger-tala er frå Stranda hamnevesen KF og SeaWalk Geiranger AS, publisert av Kystverket, 07.04.2026. Skarpen-tala er frå Arkoconsult AS, på oppdrag frå SeaWalk Kvam AS, 24.10.2025. «Ikkje oppgitt» tyder at opplysninga ikkje er funnen i dei offentleg tilgjengelege dokumenta – ikkje at ho ikkje finst.
Det som er planlagt ved Skarpen
Reguleringsplanen for Skarpen næringsområde er allereie godkjend, og mottakskaia for stein og pukk er under opparbeiding. Spørsmålet som no blir utgreidd er om den same kaia også skal kunne brukast til turisttrafikk og cruiseanløp.
- Tiltakshavar: SeaWalk Kvam AS. Plankonsulent er Arkoconsult AS.
- Plansak: PlanID 4622 20200001 i Kvam herad, gnr./bnr. 51/187 og 51/36.
- Grunnlaget: gjeldande detaljreguleringsplan for Skarpen næringsområde med kaiområde, som legg til rette for mottak av stein og pukk frå båt.
- Sjøområdet: bratt fall mot sjøbotnen, vurdert som godt eigna for djupvasskai. Dei ytste ankera ligg i eit område med 100–130 meters djup.
- Mindre skip: fartøy under 100 meter treng ikkje nødvendigvis seawalken – det er dimensjonert plass for dei ved sjølve kaianlegget.
- Kaihøgd: kote +3 meter, over utrekna stormflonivå med klimapåslag.
Verknader på området
Under er temaa frå risiko- og sårbarheitsanalysen for Skarpen, sorterte etter kor stor konsekvens dei er vurderte å ha. Konklusjonane er utgreiaren sine eigne – dei er gjengitt her, ikkje etterprøvde av portalen. Klikk på eit tema for å sjå kva vurderinga byggjer på.
Viser 11 av 11 tema – 8 av dei i gul risikosone.
Støy frå hjelpemotor, buss og anleggDen dimensjonerande støykjelda er ikkje hovudmaskineriet til skipet, men hjelpemotoren som held skipet med straum medan det ligg fortøygd.Gul sone
Dette er dokumentert
- Støykjelder som er vurderte: hjelpemotor/aggregat på cruiseskipet, motoren på flytebrygga, busstrafikk, og horn, musikk eller anna støyande aktivitet om bord.
- Planlagd driftstid for anløpa er dagperioden kl. 07–19.
- Delar av planområdet mot fylkesvegen ligg allereie innanfor gul støysone i støykartet til Statens vegvesen.
- Det bratte terrenget mellom bussområdet og bustadene i aust gir ei viss naturleg skjerming.
Vurderinga til utgreiaren
Sweco har vurdert temaet. På kvardagar og laurdagar er det ikkje venta overskriding av støygrensene, men avhengig av kor lenge skipa ligg til kai – og av om det er kvardag eller helg – kan grenseverdiane bli overskridne for dei næraste bustadene. Hendinga er plassert i gul sone med konsekvensgrad 3 for både liv og helse og for stabilitet og funksjonalitet.
Føreslåtte tiltak
- Avgrense drifta til dagperioden kl. 07–19
- Landstraum, slik at hjelpemotoren kan slåast av ved kai
- Følgje retningslinje T-1442 for behandling av støy i arealplanlegging
Kjelde: Arkoconsult AS, på oppdrag frå SeaWalk Kvam AS (24.10.2025); Sweco (2025)
Fylkesvegen, bussane og dei mjuke trafikantanePassasjerane skal vidare med buss. Det gir meir kryssande trafikk over ein smal fylkesveg med høg fartsgrense og ein dokumentert ulykkeshistorikk.Gul sone
Dette er dokumentert
- Fylkesvegen har ÅDT mellom 1 300 og 1 900 – vurdert som moderat trafikkvolum.
- Fartsgrensa er 80 km/t, men fartsmålingar i krysset viser ein gjennomsnittsfart på 43 km/t.
- Det er registrert 8 trafikkulykker i nærleiken av planområdet i perioden 1985–2024. To av dei, i den skarpaste svingen, var alvorlege.
- Det er i dag ikkje tilrettelagt ferdsel for mjuke trafikantar i området, og gang- og sykkelvegnettet manglar eit samanhengande parti mot Øystese sentrum.
- I planfasen blei det vurdert å flytte fartsgrensa, men dette blei ikkje gjennomført. Det måtte i staden søkjast om to avvik frå gjeldande fartsgrense, og begge blei innvilga.
Vurderinga til utgreiaren
Trafikkrelatert risiko blir samla vurdert som moderat, mellom anna fordi den faktisk målte farten ligg nærare 40 enn 80 km/t. Analysen held samtidig fram at tiltaket føreset opparbeiding av samanhengande gang- og sykkelveg, og at risikoen for mjuke trafikantar derfor kan bli lågare enn i dag dersom dette faktisk blir bygd.
Føreslåtte tiltak
- Fartsreduserande tiltak og oppfølging mot Statens vegvesen og Vestland fylkeskommune for lågare fartsgrense i krysset ved Skarpen
- Opparbeiding av samanhengande gang- og sykkelveg mot Øystese sentrum, sikra gjennom utbyggingsavtale
- Separert gangveg og køyreveg internt i området
Kjelde: Arkoconsult AS, på oppdrag frå SeaWalk Kvam AS (24.10.2025); Statens vegvesen (2025)
Forankring i sjøbotnenInngrepet i sjøen er permanent, men lite i areal: bøyer, botnlodd, anker og kjettingar som delvis ligg på botnen og beveger seg noko under drift.Gul sone
Dette er dokumentert
- Åtte permanente forankringspunkt er skildra: fem på om lag 20 meters djup, eitt på om lag 70 meter og to på om lag 130 meter.
- To faste bøyer skal brukast til å fortøye skipa.
- Samla arealbeslag på sjøbotnen er anslått til maksimalt 6,5 dekar.
- Det skal ikkje gravast eller mudrast i sjøbotnen.
- Hovud- og sidepropellane til skipa vil ikkje røre opp botnsediment, fordi skipa ligg på 20–100 meters djup.
- Influensområdet for anleggsarbeidet er avgrensa til om lag 400 meter i nordvestleg retning og 300 meter mot nordaust og sørvest.
Vurderinga til utgreiaren
Biota Naturkompetanse konkluderer med at SeaWalk vil ha ubetydeleg påverknad på det marine naturmangfaldet i Ytre Samlafjorden. Anleggsarbeidet kan gi kortvarig oppvirvling av sediment og nedslamming av filtrerande organismar, men desse har normalt mekanismar for sjølvrensing. Djupe ankerspor på bløtbotn kan vere synlege i fleire år utan at habitatet blir rekna som varig forringa.
Føreslåtte tiltak
- ROV-inspeksjon eller ny synfaring av sjøbotnen for å redusere uvissa
- Inga graving eller mudring
Kjelde: Arkoconsult AS, på oppdrag frå SeaWalk Kvam AS (24.10.2025); Biota Naturkompetanse AS (20.10.2025)
Raudlista artar i fjordenDei kjende sårbare førekomstane i Ytre Samlafjorden ligg utanfor influensområdet – men dei finst i same fjordsystem.Gul sone
Dette er dokumentert
- Ingen marine naturtypar, forvaltningsrelevante natureiningar eller forvaltningsrelevante artar i sjø er registrerte i Naturbase eller Artskart innanfor influensområdet.
- Om lag 2,8 km søraust for det sørlegaste forankringspunktet er det registrert bambuskorall på rundt 500 meters djup, i tette førekomstar som kvalifiserer området som bambuskorallskog (VU – sårbar).
- Det er òg registrert eit oppvekst- og beiteområde for den raudlista fiskearten blålange (VU) i Ytre Samlafjorden.
- Det er dokumentert korallførekomstar fleire stader i Hardangerfjordsystemet.
Vurderinga til utgreiaren
Begge førekomstane ligg utanfor det vurderte influensområdet, og det blir vurdert som lite sannsynleg at influensområdet har noko å seie for bambuskorallskogen eller for blålange.
Føreslåtte tiltak
- Sjå raudlistemodulen for registrerte funn i studieområdet på land og i strandsona
Kjelde: Arkoconsult AS, på oppdrag frå SeaWalk Kvam AS (24.10.2025); Biota Naturkompetanse AS (20.10.2025)
Fjernverknad og landskapsbileteEit skip på 300 meter er eit stort element i eit fjordlandskap. Analysen byggjer på visualiseringar av nettopp eit slikt skip.Gul sone
Dette er dokumentert
- Illustrasjonsgrunnlaget tek utgangspunkt i eit cruiseskip på om lag 300 meter lengd (LOA).
- Skipa vil vere godt synlege frå fleire punkt i tettstaden.
- Ein sol- og skuggeanalyse konkluderer med at cruiseskipa ikkje vil påverke solforholda for dei næraste bustadene.
- Påverknaden er ikkje permanent, men knytt til ein avgrensa driftsperiode i turistsesongen.
Vurderinga til utgreiaren
Negativ konsekvens for landskapet blir vurdert som moderat. Etablering av kai og veg endrar dagens natur- og kulturlandskap, men det bratte terrenget skjermar mot direkte innsyn for nabobustader i vest. Hendinga er plassert med høg sannsynlegheit og låg konsekvens (S5/K2) – altså noko som heilt sikkert vil merkast, men som er vurdert som lite alvorleg.
Føreslåtte tiltak
- Visualiseringar og synfaringsnotat som del av planmaterialet
- Plan for driftsperioden
Kjelde: Arkoconsult AS, på oppdrag frå SeaWalk Kvam AS (24.10.2025)
Slitasje på friluftsområdaVerknaden her avheng nesten heilt av tilrettelegginga: den same trafikken kan gi både betre tilgjenge og nedtrakka vegetasjon.Gul sone
Dette er dokumentert
- Områda ved Nanes og Krossnes er registrerte som svært viktige friluftsområde og er mykje brukte, mellom anna til fiske. Melstveitåsen er òg registrert.
- Auka besøk kan gi erosjon, nedtrakking av vegetasjon, forstyrring av dyreliv og redusert naturoppleving for både fastbuande og tilreisande.
- Analysen peikar samtidig på at strandsona i dag er lite tilgjengeleg på grunn av terrenget, og at tiltaket kan gjere området meir tilgjengeleg enn i dag.
Vurderinga til utgreiaren
Friluftsliv blir vurdert som moderat sårbart for auka cruiseturisme dersom tilretteleggjande tiltak ikkje blir gjennomførte. Med planlagd infrastruktur og samarbeid med lokale aktørar blir sårbarheita vurdert som redusert. Analysen framhevar at utfallet – positivt eller negativt – i praksis blir avgjort av forvaltninga av besøket, ikkje av anlegget i seg sjølv.
Føreslåtte tiltak
- Proaktiv planlegging og spreiing av aktivitetar i tid og rom
- Kart, retningslinjer og informasjon om ansvarleg ferdsel
- Involvering av grunneigarar, reiselivsaktørar og lokale lag i planlegging og drift
Kjelde: Arkoconsult AS, på oppdrag frå SeaWalk Kvam AS (24.10.2025)
Utslepp til luftHovudmaskineriet står stille medan skipet ligg, men hjelpemotoren går – og eksosen blir sleppt ut nokre hundre meter frå land.Gul sone
Dette er dokumentert
- Når cruiseskipet ligg fortøygd er hovudmaskineriet ikkje i gang. Ein hjelpemotor går for å forsyne skipet med elektrisk straum.
- Eksosutslepp frå skorsteinane vil normalt skje meir enn 300 meter frå land.
- Den dominerande vindretninga i området er vurdert som gunstig for utlufting.
- Luftkvaliteten i området er i dag god, og vegtrafikk er den viktigaste lokale kjelda til luftforureining.
- Luftforureining er generelt vesentleg høgare om vinteren enn om sommaren, fordi lufta er meir stabil – medan cruisesesongen er om sommaren.
Vurderinga til utgreiaren
Sweco konkluderer med at utsleppa frå enkelte cruiseanløp ikkje vil vere store nok til å utløyse ei luftforureiningssone etter retningslinje T-1520. For bustadene langs Fyksesundvegen er trafikkutslepp framleis venta å vere den viktigaste kjelda. Vurderinga er basert på undersøkingar frå fjordar med vesentleg høgare cruisetrafikk.
Føreslåtte tiltak
- Landstraum til skipa
- Redusert bruk av fossildrivne hjelpemotorar ved kai
- Tilrettelegging for elektriske bussar og sykkel
Kjelde: Arkoconsult AS, på oppdrag frå SeaWalk Kvam AS (24.10.2025); Sweco (2025)
Beredskap ved mange menneske samtidigEit anløp flyttar fleire tusen menneske inn i ein liten tettstad for nokre timar. Det stiller krav til beredskapen, sjølv om skipet har eigne ressursar.Gul sone
Dette er dokumentert
- Kvam herad har brannstasjonar i Øystese, Norheimsund og på Oma.
- Legevaktsentralen ligg i Norheimsund, om lag 12–15 minutt frå planområdet.
- Cruiseskipa har eiga sjukestove og eigne prosedyrar for handtering av skadde passasjerar.
Vurderinga til utgreiaren
Beredskap og dekning i Kvam herad blir vurdert som tilfredsstillande for ordinær drift. Dei eigne ressursane til skipa avlastar noko av behovet lokalt, men ved alvorlege tilfelle vil vidare transport til legevakt eller sjukehus vere nødvendig, og responstida kan variere ved fleire samtidige hendingar.
Føreslåtte tiltak
- Samordna beredskapsplan mellom Kvam herad, hamnemyndigheit, brannvesen og cruiseoperatør
- Vurdere behov for mellombels sanitetspunkt ved anløp
- Kartleggje kapasiteten i lokale ressursar
Kjelde: Arkoconsult AS, på oppdrag frå SeaWalk Kvam AS (24.10.2025)
Blanda trafikk i fjordenFjorden blir i dag mest brukt av fritidsbåtar. Cruiseskipa kjem inn i eit trafikkbilete dei ikkje har vore ein del av.Grøn sone
Dette er dokumentert
- Fordeling av fartøy i området juli 2024 – juli 2025: fritidsbåtar 36 %, offshore- og spesialfartøy 27 %, lasteskip 27 %, passasjerskip 8 % og fiskefartøy 2 %.
- Registrert trafikkmønster går hovudsakleg vestover mot Norheimsund eller austover.
Vurderinga til utgreiaren
Sannsynlegheita for kollisjon blir vurdert som svært lita, og cruisetrafikken vil i liten grad endre eksisterande mobilitet. Samtidig gir det varierte trafikkbiletet og den høge rekreasjonsbruken eit visst risikopotensial. Hendinga er plassert i grøn sone med låg sannsynlegheit, men konsekvensgrad 3 dersom noko skjer.
Føreslåtte tiltak
- Driftsprosedyrar for skipa som skal fortøye ved anlegget
- Tydeleg merking av farleier og informasjon til fritidsbåtar
- Overvaking av trafikk og rutinar for navigasjon og kommunikasjon
Kjelde: Arkoconsult AS, på oppdrag frå SeaWalk Kvam AS (24.10.2025); Kystdatahuset (Kystverket) (2025)
Vind, bølgjer og fortøyingVind er avgjerande for om anlegget kan brukast i det heile teke – og er derfor både eit sikkerheitsspørsmål og eit spørsmål om kor mange anløp som faktisk lèt seg gjennomføre.Grøn sone
Dette er dokumentert
- Vindkartet til NVE viser årsmiddelvind mellom 4,5 og 5,0 m/s for planområdet.
- Forankringsarrangementet for både skip og flytebrygge er dimensjonert etter gjeldande regelverk og laststandardar.
- Skipa blir sikra med ankerfortøyingar, som ifølgje tiltakshavar liknar dei som blir brukte til oljeboringsplattformer i Nordsjøen om vinteren.
- Forankringa er kontrollert av Semar AS og sertifisert av DNV eller annan tredjepart.
- Ved ekstremvêr og storm blir anlegget ikkje teke i bruk.
Vurderinga til utgreiaren
Sterk vind er vurdert som ikkje aktuelt å greie ut vidare i ROS-analysen, med tilvising til at forankringa er dimensjonert og sertifisert for vindkreftene.
Føreslåtte tiltak
- Anlegget blir ikkje teke i bruk ved ekstremvêr og storm
Kjelde: Arkoconsult AS, på oppdrag frå SeaWalk Kvam AS (24.10.2025)
Stormflo og havnivåstigningKaia blir dimensjonert for eit havnivå som enno ikkje finst – med klimapåslag fram mot år 2100.Grøn sone
Dette er dokumentert
- Utrekna vasstand med klimapåslag: 197 cm ved 1000-årshending, 189 cm ved 200-årshending og 168 cm ved 20-årshending. Alle inkluderer 61 cm klimapåslag og korreksjon til NN2000.
- Planlagd kotehøgd for kaia er kote +3 meter, over utrekna maksimumsnivå for 1000-årshendinga.
- Det bratte terrenget rundt kaiområdet avgrensar kor langt flaumvatn kan spreie seg.
Vurderinga til utgreiaren
Med kaia på kote +3 blir konsekvensane av stormflo med framtidig havnivåstigning vurderte som sterkt reduserte, og tilpassinga som robust. Kaia er plassert i sikkerheitsklasse F2.
Føreslåtte tiltak
- Kotehøgd +3 meter
- Føresegner som sikrar at bygg blir plasserte utanfor dimensjonert stormflonivå
Kjelde: Arkoconsult AS, på oppdrag frå SeaWalk Kvam AS (24.10.2025)
Når kan anlegget faktisk brukast?
Eit flytande anlegg har vêrgrenser. Geiranger opererer med tre sikkerheitsnivå, målt som middelvind med skipet sitt eige anemometer – typisk 50–60 meter over havflata, avhengig av skipsstorleik. Grensene under gjeld Geiranger, ikkje Kvam, men dei viser storleiksordenen.
| Nivå | Middelvind | Omrekna | Tyding |
|---|---|---|---|
| Grønt | opp til 15 knop | ≈ 7,7 m/s | Normale prosedyrar. Flytebrygga er klar til å opererast i løpet av minutt. |
| Gult | 15–25 knop | ≈ 7,7–12,9 m/s | Både anlegg og skip blir haldne klare til å operere, inkludert thrustarane til skipet. |
| Raudt | over 25 knop | ≈ over 12,9 m/s | Anlegg og skip blir gjorde klare til å avbryte operasjonen og kaste loss. |
Dette er grunnen til at vindmodulen i portalen bruker terskler på 10 og 15 m/s: allereie ved rundt 13 m/s er Geiranger på raudt nivå, der skip og anlegg blir gjorde klare til å kaste loss. Driftsprosedyrane rår dessutan til at thrustarane til skipet står i beredskap ved vind over 7 m/s. Sjå målt vind i Oddesvik →
Det som ikkje er avklart
ROS-analysen konkluderer med at samla risiko er akseptabel: 9 hendingar i grøn sone, 10 i gul, ingen i raud. For hendingane i gul sone er det allereie planlagt avbøtande tiltak, og analysen konkluderer med at samla risiko vil vere akseptabel dersom desse tiltaka faktisk blir gjennomførte. Under er punkta der kunnskapsgrunnlaget etter gjennomgangen til portalen framleis har hol.
Talet på anløp er ikkje tallfest
ROS-analysen vurderer verknadene av cruiseanløp utan å oppgi kor mange anløp per sesong det blir planlagt for, eller kor lenge skipa skal liggje. Nesten alle dei utgreidde verknadene – støy, utslepp, bussturar, slitasje på friluftsområde – skalerer direkte med desse to tala. Til samanlikning hadde Nordfjordeid, som har eit tilsvarande anlegg, 80 anløp og 228 747 passasjerar i 2025.
Sjøbotnen er ikkje undersøkt i felt
Naturmangfaldvurderinga byggjer på eksisterande databasar. Området er ikkje synfare i nyare tid, og det er ikkje utført ROV-inspeksjon. Analysen oppgir sjølv uvissa som middels og foreslår slik undersøking.
Kunnskapsgrunnlaget er tiltakshavaren sitt eige
ROS-analysen og fagnotata er utarbeidde av plankonsulent og fagkonsulentar på oppdrag frå SeaWalk Kvam AS. Det er normal praksis i norsk planbehandling, og gjer ikkje vurderingane uriktige – men det tyder at dei er dokumentasjonen til tiltakshavaren, og skal lesast som det.
Støygrensene kan bli overskridne
Analysen slår fast at grenseverdiane for støy kan overskridast for dei næraste bustadene, avhengig av liggjetid og vekedag, utan at det er angitt kor ofte dette vil skje.
Metode og kjelder
- Om denne sida: alt innhald er referat av dokument som er offentleg tilgjengelege. Der ein konklusjon blir gjengitt, er han merkt som vurderinga til utgreiaren. Portalen har ikkje gjort eigne undersøkingar av sjøbotn, støy eller luftkvalitet.
- Merk kven som har greidd ut: ROS-analysen og fagnotata er utarbeidde av konsulentar på oppdrag frå tiltakshavar. Kjelder under er merkte når det er tilfellet.
- Tal som manglar: «ikkje oppgitt» tyder at opplysninga ikkje er funnen i dei dokumenta som er gjennomgått. Fleire av tala i planmaterialet finst berre i figurar og vedlegg som ikkje er tilgjengelege i maskinlesbar form.
Kjelder
- Risiko- og sårbarheitsanalyse – vurdering av SeaWalk ved Skarpen Næringsområde (PlanID 4622 20200001) – Arkoconsult AS, på oppdrag frå SeaWalk Kvam AS, 24.10.2025. Utarbeidd av eller for tiltakshavar.
- Operating Procedures for SeaWalk-Geiranger Cruise Ship Berth, versjon 2026-1 – Stranda hamnevesen KF og SeaWalk Geiranger AS, publisert av Kystverket, 07.04.2026.
- SeaWalk – produsenten si eiga produktskildring og referanseliste – SeaWalk AS, lese 2026. Utarbeidd av eller for tiltakshavar.
- Naturgrunnlagsnotat for Ytre Samlafjorden (vedlegg 8 til ROS-analysen) – Biota Naturkompetanse AS, 20.10.2025. Utarbeidd av eller for tiltakshavar.
- Luftkvalitetsvurdering (29.09.2025) og støyvurdering (02.10.2025), vedlegg 6 og 7 – Sweco, 2025. Utarbeidd av eller for tiltakshavar.
- Skipstrafikkdata for Øystese, juli 2024 – juli 2025 – Kystdatahuset (Kystverket), 2025.
- Trafikkdata: ÅDT, fartsgrense, fartsmålingar og ulykkesregister for fylkesvegen – Statens vegvesen, 2025.
- Port of Nordfjordeid – anløps- og passasjertal for referanseanlegget – Wikipedia, basert på hamna sine eigne tal, 2025.